Å tvinge, presse, stress og straffe føles gammeldags og utdatert. Ingen av disse ordene forbindes med noe konstruktivt – tvert imot får vi automatisk negative følelser og tanker når vi hører, leser eller opplever dem.
Likevel finnes det mennesker som daglig bruker disse «ordene» i handling for å prøve å skape eller bygge opp noe. For meg er det en gåte. Disse ordene river ned det som allerede finnes – de bygger definitivt ikke opp.
I min verden handler det ikke bare om kommunikasjon og informasjon, men også om hvordan man kommuniserer og informerer. Hvordan velger vi å formidle budskapet vårt eller fortelle noen det vi ønsker å si? Hvilken følelse vil jeg at mottakeren skal sitte igjen med – uansett om det dreier seg om kommunikasjon, der man alltid er flere individer, eller informasjon som mer handler om å gi en opplysning.
Når det gjelder kommunikasjon, mener jeg at det første man bør spørre seg er om man ønsker at mottakeren skal svare – med andre ord delta i «samtalen» slik at det faktisk blir en samtale. Hvis jeg ikke ønsker det, handler det om informasjon. Disse to strømningene blandes ofte sammen.
Kommunikasjon krever deltakelse og respons. Når jeg kommuniserer med hesten min, ønsker jeg at den svarer meg. Med andre ord skal det komme et svar – og dette svaret er alltid riktig ut fra det jeg har valgt å kommunisere. Input skaper output.
Informasjon er mer en opplysning. I relasjonen til en hest kan dette være når jeg forteller hesten at vi skal gå akkurat her – og ikke et annet sted. Da handler det om hvordan jeg formidler denne informasjonen, slik at hesten både vil gå her og gjør det med tillit.
Tilbake til tvang, press, stress og straff. Jeg tror at de aller fleste av oss hestefolk i bunn og grunn vil hestene våre vel, og ønsker at livet sammen med dem skal være godt for alle parter. Men jeg tror vi noen ganger gjør for mye uten å tenke over hvordan vi formidler budskapet vårt – og hvorfor. Vi glemmer hvordan signalene våre kan tolkes, og hvilke uutalte ord som henger i luften. Hvordan oppfattes det jeg prøver å formidle? Hvilken følelse sitter mottakeren igjen med?
Hvordan ville jeg selv ha reagert om rollene var byttet om?
