En av de mest hektiske periodene jeg noen gang har opplevd i arbeidslivet, går nå mot slutten. På tre uker har vi rukket to store hestemesser – Eurohorse i Göteborg og Hest & Rytter i Herning.
Pakke, kjøre, pakke ut, montere, sosialisere, spise, sove, demontere, pakke, kjøre – og så pakke om for å gjøre alt på nytt igjen. Helt sprøtt – og utrolig gøy!
Eurohorse og Gothenburg Horse Show har alltid vært et høydepunkt for meg. Jeg begynte å dra dit allerede som ung, og satt lengselsfullt på tribunen. Noen ganger ble det bare én dag på stedet, men når lykken var størst fikk jeg tilbringe en hel helg i dette paradiset.
I år var jeg der for aller første gang med et eget varemerke. Tenk å komme tilbake hit over 40 år senere – og fortsatt kjenne den samme spenningen i luften. Riktignok en annen type spenning, men den samme gleden og forventningen. Og for noen dager det ble! Jeg tror aldri jeg har snakket med så mange mennesker, ledd så mye eller kjent en slik takknemlighet for alt jeg får oppleve og gjøre.
Alle de fantastiske menneskene som besøkte standen vår ga meg energi og inspirasjon – både profesjonelt og personlig.
Som bonus fikk jeg til og med snakke om gamle hesteminner. Popcorn og Magaluf, fra syttitallets Jutagården, dukket opp igjen etter alle disse årene.
I Herning var det premiere. Jeg hadde aldri vært der før, noe som gjorde det hele ekstra spennende.
Dagen før messedørene åpnet var det svært rolig. Våre danske kolleger viste ingen tegn til stress – de var godt organiserte og imøtekommende.
Den første messedagen, torsdagen, var også ganske rolig. Ganske mye publikum, men ingen hast. I Herning finnes det tre aktive arenaer og flere messehaller, og vi opplevde at publikum vandret jevnt mellom disse – uten stress og mas.
Men så kom fredag og lørdag, og disse dagene kan virkelig sammenlignes med en ketchupflaske som mister korken – alt bare velter ut på tallerkenen! For et tempo, og for en handel!
Vi var helt utslitte – ikke bare på grunn av det konstante menneskefløyten, men også fordi hodet måtte jobbe hardt med de danske tallene. Til tross for tapre forsøk gikk det ikke å lære seg størrelser, tykkelser og priser på dansk. Hver gang jeg trodde jeg hadde fått det til, var det som blåst bort. Til slutt, med hjelp av engelsk og håndtegn, klarte vi å løse det meste.
Herning var en opplevelse som ga mersmak – både salgs- og opplevelsesmessig. Det var en hyggelig atmosfære, der man etter lyst og behov kunne velge mellom alt fra unghester, Grand Prix, hingsteshow, shopping, foredrag og miniatyrhester.
Man kunne enkelt gå ut og ta en pause i vårsolen før man igjen gikk inn i en av de mange messehallene, som virkelig hadde alt innen hest – og mer til.
I Herning var det noe for alle, og vi drar garantert tilbake neste år.
