Jeg tror aldri en høst har gått så fort. Oktober forsvant rett og slett, og jeg rakk knapt å blunke før den var over. Nå føles det nesten som om ukene består av mandag og fredag, og i mellomtiden går alt i et rasende tempo.
Søndager har dessuten blitt den dagen da jeg skal rekke akkurat alt. Og med alt mener jeg virkelig alt: rydde, ri, ordne i hagen, tømme søppel, jobbe noen timer og helst også rekke en tur til kjøpesenteret, siden det endelig er litt mindre folk der.
Da jeg bodde i Spania, hadde søndagen en helt annen betydning. Det var dagen man gjorde litt ekstra festlig, gjerne med lange lunsjer eller utflukter og turer i naturen. Alltid sammen med familie eller venner – og jo flere, jo bedre! Søndagen var rett og slett en dag å nyte. En dag for å være sammen, reflektere over livet eller kanskje invitere til fest.
Da var det ingen som tenkte på å forberede seg til den kommende uken. Hvis det lå noen støvrotter i hjørnene, fikk de gjerne ligge der de lå. Og å handle på en søndag var ikke engang å tenke på, siden alt var stengt. Vet dere, det var faktisk ganske deilig! Må vi virkelig ha tilgang til absolutt alt, hele tiden?
Hvis jeg fikk bestemme, skulle en søndag begynne med en lang frokost, gjerne med noe ekstra som jeg ikke unner meg i løpet av ukedagene. Kanskje en fruktsalat, litt eggerøre eller, ved en virkelig luksuriøs anledning, fattige riddere. Å få sitte lenge ved frokostbordet og bare nyte morgenen.
Deretter vil jeg dra til stallen og virkelig ta meg god tid. Ingen stress, men la alt ta den tiden det tar. Fra å minke og gjøre klar fôret til å fylle på med litt nytt spon. Så venter rideturen, og aller helst vil jeg ut i naturen. Været spiller egentlig ikke så stor rolle. Tvert imot kan det nesten være enda herligere å komme seg ut når det er litt røft og høstlig. Det gjør jo bare følelsen enda bedre når man så kommer hjem igjen.
Etter noen timer i stallen har jeg lyst til å komme hjem og lage en skikkelig god, litt sen lunsj. Et slikt måltid som det tar tid å tilberede, både på kjøkkenet og ved spisebordet. Det blir selvfølgelig aller best når jeg kan samle familie eller venner rundt meg, skjenke opp et glass vin og la ettermiddagen sakte gå over i tidlig kveld. God mat, hyggelig selskap og samtaler som får pågå akkurat så lenge de vil.
Det er nok nettopp dette som er mitt bilde av en perfekt søndag.
Og egentlig spiller det ingen rolle hvilken årstid det er. En slik søndag passer like godt hele året. For burde det ikke være flere søndager å nyte og litt færre å fylle med plikter?
Ha en virkelig herlig, høstlig og hestelig søndag!
/Agneta
